Barnefordeling

Barneloven er i dag utformet slik at mor har en større omsorgsrett enn far når mor og far ikke var gift eller bodde sammen da barnet ble født. I de fleste tilfeller er begge foreldrene viktige omsorgspersoner i et barns liv og dette gjelder også etter et samlivsbrudd. Du som far skal ha like stor rett til å ha omsorgen for ditt barn som mor, uavhengig om dere bodde sammen da barnet ble født.

I tråd med dette fremmet Regjeringen i september 2016 et forslag til endring av barneloven. Endringene skal gi begge foreldre et likestilt foreldreskap og målet er å styrke barns samvær med begge foreldrene. Ordningen vil også ha andre gunstige effekter. Den kan blant annet bidra til å redusere konfliktnivå mellom foreldrene når begge parter oppfatter seg likestilte i foreldrerollen. Dette vil føre til en bedre dialog mellom foreldrene som igjen vil komme barna til gode.

Barnets beste

Alle avgjørelser som treffes i forbindelse med foreldreansvar, fast bosted og samvær, skal treffes på grunnlag av hva som er til det beste for barnet. Dersom barnet har en mening om saken, har barnet også en rett til å få uttale seg. Hvor stor vekt barnets mening tillegges avhenger av barnets alder og dets modenhet.

Foreldreansvar

Foreldreansvaret er den rett og plikt foreldrene har til å bestemme over barnet i personlige forhold. Som personlige forhold regnes blant annet navnespørsmål, utstedelse av pass og spørsmål om medisinsk behandling.

Dersom foreldrene var gift eller bodde sammen da barnet ble født, har foreldrene foreldreansvaret sammen. Det vanligste er at foreldrene fortsetter å ha delt foreldreansvar etter et samlivsbrudd, så lenge foreldrene ikke avtaler noe annet.

Har foreldrene ikke vært gift eller bodd sammen da barnet ble født, har mor foreldreansvaret alene. Foreldrene kan imidlertid avtale at de skal ha felles foreldreansvar. For at en slik avtale skal være gyldig, må denne registreres i Folkeregisteret.

Fast bosted

Ved et samlivsbrudd må foreldrene også ta stilling til hvor barnet skal bo fast. Foreldrene kan avtale at barnet skal bo fast hos én av foreldrene eller ha delt fast bosted. Delt fast bosted betyr at barnet bor like mye hos begge foreldrene.

Den av foreldrene som barnet bor fast hos, har den daglige omsorgen for barnet. Dette betyr at bostedsforelderen treffer avgjørelser som gjelder vesentlige sider av omsorgen for barnet, for eksempel valg av barnehage, bosted og ellers andre avgjørelser i løpet av dagen. Har barnet delt fast bosted innebærer dette at begge foreldre vil få avgjørelsesmyndighet over de vesentlige sider av omsorgen for barnet.

Mekling

Foreldre som har gått fra hverandre og som har barn under 16 år må møtes til mekling. Formålet med meklingen er at foreldrene skal komme til enighet om blant annet hvor barnet skal bo fast og hvor mye samvær det skal være. Mekling foregår enten på et familievernkontor eller hos en autorisert mekler og er kostnadsfritt for partene. Etter gjennomført mekling utstedes det en meklingsattest. Meklingsattesten er gyldig i seks måneder.

Samvær

Det følger av barneloven at barnet har rett til samvær med begge sine foreldre. Den av foreldrene som ikke har barnet fast boende hos seg, har også krav på samvær. Dette betyr at den forelderen som barnet bor fast hos, ikke kan nekte den andre samvær.

Den som har samvær med barnet kan treffe avgjørelser som gjelder omsorgen for barnet under samværet, for eksempel avgjørelser om måltider, påkledning og leggetid. Samværsforelderen har også en plikt til å følge opp barnet. Dette gjennom å påse at barnet har det bra, kommer seg i barnehagen eller på skolen, gjør lekser og lignende.

Hvor mye samvær barnet skal ha med samværsforelderen avtales av foreldrene selv. En «vanlig» samværsordning som ofte avtales er at samværsforelderen har samvær med barnet en ettermiddag i uken med overnatting og annenhver helg, til sammen tre uker i sommerferien, og annenhver høst-, jule, vinter- og påskeferie.

Dersom et barn føler seg utrygg med samværsforelderen eller det er andre omstendigheter som gjør det nødvendig, kan samvær utføres med tilsyn. En person som barnet føler seg trygg på vil da være til stede under samværet. Om det kan stilles et vilkår om tilsyn avhenger av om det er nødvendig i den konkrete situasjonen. En domstol kan også bestemme at samvær ikke skal finne sted dersom dette er til det beste for barnet.

Barnebidrag

Den som ikke har barnet fast boende hos seg, skal betale barnebidrag. Plikten til å betale bidrag varer frem til barnet fyller 18 år. Barnebidraget skal gå med til barnets forsørgelse. Utgangspunktet er at foreldrene avtaler størrelsen på barnebidraget. Er det vanskelig for foreldrene å enes om et beløp, har NAV på sine hjemmesider en bidragskalkulator som på grunnlag av barnets alder og foreldrenes inntekt fastsetter bidragets størrelse.

Dersom barnet har delt fast bosted går man ut fra at foreldrene har de samme utgiftene til forsørgelse av barnet. Det er imidlertid ikke noe i veien for at foreldrene likevel avtaler at den ene parten skal betale mer enn den andre, typisk hvis en av foreldrene har vesentlig høyere inntekt enn den andre.

Rettssak

En avtale som inngås mellom foreldrene kan når som helst endres så lenge partene er enige. Dersom foreldrene ikke kommer til enighet om spørsmålene vedrørende foreldreansvar, fast bosted og samvær, kan hver av partene ta saken til retten. For å kunne ta saken til retten er det krav om en gyldig meklingsattest.

Når saken kommer for retten vil det være en dommer som avgjør spørsmålet. Dommeren vil ta utgangspunkt i hva som er til det beste for barnet og bygger sine vurderinger blant annet på en sakkyndig (ekspert) sine vurderinger.

Momenter av betydning er hensynet til kontakt med begge foreldrene, foreldrenes personlige forutsetninger og egenskaper, hensynet til stabile og trygge oppvekstsvilkår og hva barnet selv ønsker.