Hvis du er bekymret eller har en liten mistanke om at et barn ikke får god nok omsorg i hjemmet? Da bør du melde ifra til barnevernet. Barnevernet har nemlig en lovfestet plikt til å vurdere hvorvidt meldingen skal følges opp eller ikke.
I denne artikkelen får du svar på sentrale spørsmål knyttet til bekymringsmelding til barnevernet.
En bekymringsmelding er en skriftlig eller muntlig ytring om et forhold som angår barnets tilværelse i hjemmet, hvor avsender forventer at mottaker iverksetter undersøkelser av de forhold som bekymringen gjelder.
Bekymringsmeldinger meldes fra til barnevernstjenesten i din kommune. Barnevernets hovedoppgave er å sikre barn- og unges oppvekstsvilkår i samsvar med barnevernloven av 1992. I samsvar med barnevernloven tillegges barnevernstjenesten myndighet til å iverksette nødvendige hjelpetiltak dersom hensynet til barnets beste taler for det.
Både offentlige instanser og privatpersoner kan sende bekymringsmelding til barnevernet. Alle offentlige ansatte med profesjonsbestemt taushetsplikt har en plikt til å melde fra til barnevernet dersom de er alvorlig bekymret for et barn. Opplysningsplikten gjelder et personlig ansvar til å melde fra og går foran taushetsplikten etter andre lover. Privatpersoner kan melde fra med fullt navn eller være anonym. Det er likevel hensiktsmessig for barnevernet om navn og relasjon til familien er kjent når de skal vurdere meldingen.
Når barnevernet mottar en bekymringsmelding, er de forpliktet til å følge opp og vurdere denne snarest, og senest innen én uke. Denne korte fristen begrunnes i å sikre barn rett til hjelp til rett tid. Ved vurderingen må barnevernstjenesten se meldingen i sammenheng med eventuelle tidligere bekymringsmeldinger og opplysninger i saken. I tillegg vil hensynet til barnets beste være helt sentralt i vurderingen.
Dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak fra barnevernstjenesten, skal de etter barnevernloven § 4-3 undersøke forholdet nærmere. Henlegges saken skal barnevernstjenesten begrunne dette skriftlig.
Foreldre har rett til å se bekymringsmeldingen. Dersom avsenderen ikke er anonym er det imidlertid opp til barnevernstjenesten å vurdere om de kan unnta melderens navn fra innsyn.
Dersom det blir åpnet for undersøkelse etter en vurdering av bekymringsmeldingen, skal barnevernstjenesten på eget initiativ informere foreldrene om bakgrunnen for dette. Dette gjelder uavhengig av om foreldrene er part i saken.
Hovedregelen er at den som har sendt bekymringsmelding skal få tilbakemelding. Dette kan unntas dersom meldingen er åpenbar grunnløs eller andre særlige hensyn taler mot det. Barnevernstjenesten skal sende tilbakemelding innen tre uker fra de mottok bekymringsmeldingen.
Er melderen privatperson har vedkommende av hensyn til barnevernets taushetsplikt kun rett til å få bekreftelse på at bekymringsmelding er mottatt. Dersom melderen er offentlig ansatt, har man vanligvis rett til å rett til å vite om det åpnes undersøkelser eller ikke.
Dersom du trenger veiledning og råd i forbindelse med bekymringsmelding til barnevernet, kan vi i Advokatfirmaet Molteberg Nilsen bistå med hjelp. Erfaringsmessig ser vi at ved å engasjere advokat tidlig i en slik sak, vil du som i større grad føle deg trygg på at saken blir fulgt opp på en forsvarlig og god måte.