De fleste opplever i løpet av livet å være en del av et arveoppgjør. Et arveoppgjør oppstår når en person går bort, og etterlater seg formue som skal fordeles mellom en eller flere arvinger. I slike situasjoner kan det være vanskelig å få oversikt over hvilke regler som gjelder, samt å finne ut hva man kan ha krav på i dødsboet til arvelater. Fordelingen kan blant annet bli problematisk dersom det er usikkert om verdier som tidligere er gitt, er gitt som gave eller forskudd på arv.
Problemene som oppstår gjelder gjerne:
Forskudd på arv er en gave som skal hensyntas ved fordelingen av verdier etter at arvelater har gått bort. Når det gis forskudd på arv ønsker giveren at arvingene skal likestilles ved arveoppgjøret, slik at for eksempel alle barna har mottatt tilsvarende beløp når oppgjøret er gjennomført.
For den som har mottatt forskudd på arv, medfører det at arven skal avkortes tilsvarende verdien av gaven når arven fordeles. Ved et arveoppgjør oppstår det gjerne tvil om arvelaterens hensikt med en tidligere gave, spesielt dersom det ikke er avtalt eller nedskrevet i testament eller gavebrev at gaven skal utgjøre forskudd på arv.
Våre advokater bistår i en stor mengde saker som omhandler arv, og har god kompetanse på området. Kontakt oss gjerne for en uforpliktende samtale!
I henhold til den nye arveloven (lovdata) som trådte i kraft 1. januar 2021, skal en gave av økonomisk verdi bare anses som forskudd på arv dersom dette var satt som en betingelse for ytelsen. En betingelse om avkortning bør derfor være skriftlig, og gjort kjent for de andre livsarvingene.
Loven åpner for at giver selv kan sette ulike betingelser for gaven som gis. Dersom ingen særegne betingelser er avtalt, skal avkortingsbeløpet settes til verdien av ytelsen da den ble mottatt. Hvis avkortingsbeløpet er større enn livsarvingens rett til arv, som er begrenset til 15 ganger folketrygdens grunnbeløp, plikter arvingen likevel ikke å tilbakeføre noe til dødsboet.
Avkortingsbeløpet får videre betydning bare for fordelingen mellom livsarvingene og deres arvinger, og ikke for beregningen av ektefellens andel av felleseiet eller ektefellens eller samboerens arv, eller for hva arvelateren kan rå over ved testament.
Mange presiserer i sitt testament at en tidligere gitt gave skal anses som forskudd på arv, uten at dette nødvendigvis er formidlet til arvingen i gavebrev eller på annen måte. Den nye arveloven sier ikke noe om en slik bestemmelse i et testament nå vil være gyldig eller ugyldig. Loven sier kun at testament som var korrekt opprettet i henhold til reglene som gjaldt på opprettelsestidspunktet, skal være gyldig selv om det er innført ny arvelov. Det er derfor sannsynlig at gaver inntatt i testamentet kan anses som forskudd på arv, dersom testamentet er opprettet før 1. januar 2021 og oppfyller formkravene til dagjeldende lov.
For å være på den sikre siden er det likevel lurt å opprette et gavebrev som uttrykkelig sier at gaven skal anses som forskudd på arv. Gavebrev er uansett en god løsning ved forskudd på arv.. Gavebrevet vil gjøre det tydelig for mottaker at det er snakk om forskudd på arv. I gavebrevet kan giver også sette betingelser for ytelsen, samt oppfylle anbefalingen om skriftlighet og redegjørelse overfor øvrige arvinger.
Trenger du bistand med å opprette testament? Vi har skrevet en egen artikkel om testament som du kan lese her.