Et arveoppgjør innebærer at avdødes resterende formue fordeles mellom de ulike arvingene. I tilfeller hvor avdøde har barn vil barna ha et lovfestet krav på en del av denne formuen, en såkalt pliktdelsarv. Som utgangspunkt er 2/3 av arvelaters formue forbeholdt avdødes livsarvinger, men det finnes likevel visse unntak og begrensninger.
Ved fordeling av arv er det arvelovens regler som kommer til anvendelse. Loven regulerer arvingenes rettigheter og hvordan et arveoppgjør skal gjennomføres etter arvelaterens død. Det er hovedsakelig arvelaterens nærmeste slekt, herunder barn, foreldre og søsken, samt ektefeller og samboere som har en lovfestet arverett.
Dersom avdøde har barn vil barna regnes som livsarvinger som har krav på en pliktdel av arvelaters formue. Denne pliktdelen har som formål å sikre livsarvingene og begrense avdødes mulighet til å tilgodese andre enn egne barn. I dagens lovgivning er pliktdelsarven satt til å være to tredeler av avdødes formue og dersom en etterlater seg flere barn skal de to tredjedelene fordeles likt mellom antall barn.
Dette kan illustreres eksempelvis: Etterlater arvelater seg verdier på tre millioner kroner vil pliktdelsarven settes til to millioner. Dersom flere livsarvinger er involvert, skal to millioner deles likt mellom de ulike livsarvingene. I tilfeller hvor den ene livsarvingen er død vil arven videreføres til eventuelle barnebarn.
Det kan likevel være verdt å merke seg at pliktdelen aldri vil overstige kr 1 500 000. Pliktdelen vil som utgangspunkt bero på arvelaters formue, siviltilstand og hvorvidt det er opprettet et testament.
Har arvelater en formue på kr 6 millioner vil to tredjedeler av dette utgjøre kr 4 millioner. Har arvelater to barn skal kr 4 millioner som utgangspunkt fordeles likt mellom barna, men arvelater kan likevel velge at barna kun skal arve kr 1,5 millioner ( 15 G) og heller råde over det resterende beløpet i et testament.
I et slikt tilfelle vil barna få kr 1,5 millioner hver og arvelater vil kunne råde over kr 1 million. Gjennom testament kan arven til ektefelle, samboer eller et av barna økes dersom arvelaters formue tilsier det. Dette kalles for friarven og gir arvelater rett til å disponere over den formuen som overstiger 15 G.
Ettersom pliktdelsarven har økt medfører dette at arvelaters friarv til en viss grad er begrenset. Likevel gir den nye arveloven i større grad adgang til å testamentere bort spesifikke eiendeler til livsarvinger, også eiendeler som overstiger livsarvingens pliktdel. Dette innebærer at du kan tilgodese en livsarving fremfor en annen, gitt at livsarvingen betaler det overstigende beløpet av sin pliktdel på 15 G til boet.
Uten et testament vil imidlertid barna arve alt arvelater etterlater seg, dersom vedkommende ikke er gift eller har en samboer med felles barn. Dersom en ønsker å tilgodese andre enn det som følger av arveloven eller en livsarving fremfor en annen er det helt avgjørende at det opprettes et testament.
Dersom testamentet krenker pliktdelsarven vil det imidlertid kjennes ugyldig ettersom arvelovens regler om pliktdelsarv er ufravikelig. Dette vil si at livsarvingenes pliktdelsarv prioriteres fremfor arvelaters testasjonsfrihet.
Det kan være vanskelig å få oversikt over hvilke regler som gjelder og hvor mye en har krav på i et oppgjør. Er det flere arvinger involvert kan det ofte oppstå uenigheter innad og vi ser derfor erfaringsmessig at det kan være gunstig å søke veiledning hos en advokat i forbindelse med et arveoppgjør. Dette gjelder også dersom en ønsker å opprette et testament.
Våre advokater har lang erfaring i saker som omhandler arv og bistår deg gjerne ved eventuelle spørsmål. Ta gjerne kontakt for en uforpliktende samtale!