Ved samlivsbrudd eller skilsmisse er det viktig for foreldre å komme til enighet om hvordan barnefordelingen skal løses. Spørsmål knyttet til samværsretten kan til tider oppleves som et sårt tema for de parter som berøres. Det kan dermed være lurt å engasjere en advokat med bred erfaring og kunnskap til å komme frem til en god foreldresamarbeidsavtale med fokus på barnets beste.
Barnelovens utgangspunkt er at barnet har rett til samvær med begge foreldre, uavhengig om det er avtalt fast bosted hos en forelder eller delt fast bosted. Begge foreldrene har et gjensidig ansvar for at samværsretten blir oppfylt. Den som har samvær med barnet kan treffe avgjørelser som gjelder omsorgen for barnet under samværet, for eksempel avgjørelser om måltider, påkledning og leggetid. Samværsforelderen har også en plikt til å følge opp barnet. Formålet med samværsretten er å opprettholde en kontakt mellom foreldre og barn som ikke bor fast sammen.
Foreldrene kan som utslag av avtalefriheten bli enige om hvilken samværsordning som skal gjelde.
Barnelovens utgangspunkt er at avtalt samvær skal gjennomføres og at begge foreldre har et gjensidig ansvar for at samværsretten blir oppfylt. Det er kun ved helt spesielle forhold at en forelder kan nekte samvær. Fare for at barnet ved samvær med den ene forelder utsettes for overgrep av fysisk, psykisk eller seksuell art, er momenter som taler for nektelse av samvær.
I slike situasjoner vil domstolen legge vekt på graden av vold som er blitt utøvet, den voldsutøvendes evne til å erkjenne sin atferd og villigheten til å anstrenge seg for å endre atferden. Videre vil også foreldrenes samarbeid og atferd mot barnet være sentrale momenter i vurderingen.
I en situasjon hvor det er avtalt samvær mellom mor og far, men mor ønsker å flytte i Norge eller ut av landet, har far krav på et varsel når flyttingen påvirker samværet. Den som flytter er pliktet til å melde flytting senest tre måneder før den planlagte flyttingen.
Dersom mor og far ikke blir enige om en ny samværsavtale med de nye forholdene i betraktning, må den som flytter kalle inn til mekling. Formålet med meklingen er å få bistand til å komme til enighet om en ny avtale for samværet. Dersom foreldrene ikke kommer til enighet, kan begge foreldre ta saken videre for domstolen. Domstolens avgjørelse vil alltid ta utgangspunkt i hva som er det beste for barnet.
Barneloven slår fast at samværsordningen alltid skal være til barnets beste. I henhold til barneloven har barnet en selvbestemmelsesrett og medbestemmelsesrett. Medbestemmelsesretten pålegger foreldre og andre å høre barnets mening ved 8 årsalderen, og vektlegge den fra barnet er 12 år.
Rettigheten er sentral for anerkjennelsen av barn som selvstendige individer og for barnets rett til å bli hørt i familiesaker om blant annet samvær. Når et barn har tilstrekkelig intelligens, modenhet og er selv i stand til å avveie fordeler og ulemper ved et valg, skal barnet gradvis selv få treffe beslutninger. Dette kalles for barnets selvbestemmelsesrett og kommer til uttrykk i barneloven § 33.
Ved samlivsbrudd og tvist om barnefordeling plikter foreldre som har felles barn under 16 år å møte til mekling. Formålet med meklingen er å komme frem til en skriftlig avtale om foreldreansvar som er til barnets beste. Etter at møteplikten er oppfylt, skriver mekleren ut en meklingsattest. Attesten er gyldig i 6 måneder.
Foreldre som ikke kommer til enighet om samværsavtale for felles barn, kan ta konflikten til retten. Sak om samvær kan komme for domstolen bare dersom det vedlegges en gyldig meklingsattest som ikke er eldre enn 6 måneder. Domstolen vil foreta en konkret vurdering av situasjonen, der hensynet til barnets beste er sentralt.
Dersom du har spørsmål om samværsrett i en barnefordelingssak og trenger bistand i din sak, da kan våre advokater hjelpe deg!
Ta kontrakt her for en uforpliktende samtale, og få bistand av et engasjert team av advokater som har lang erfaring med barnefordelingssaker.