Våre familieadvokater hjelper deg

Barnefordeling

barnefordeling

Alle tvister som gjelder foreldreansvar, samværsrett og bosted for barnet omtales som foreldretvister (barnefordelingssaker). Spørsmål om barnefordeling oppstår oftest etter samlivsbrudd eller skilsmisse, og oppleves for mange som et konfliktfylt tema.

Erfaringsmessig vil det å kontakte en advokat så raskt som mulig best ivareta det grunnleggende hensynet til barnets beste, slik at det skånes for usikkerhet og raskere kan få tilvendt seg en ny livssituasjon. Å engasjere en spesialist på barnefordeling tidlig i saken vil kunne være utslagsgivende for det endelige resultatet av foreldretvisten. 

Les også: Barnebidrag
Les også: Samvær med barn
Les også: Mekling på familievernkontoret

Barnets beste – et grunnleggende prinsipp 

Barneloven bygger på et grunnprinsipp om at hensynet til barnets beste er det sentrale vurderingstemaet for ethvert spørsmål og avgjørelse som har betydning for barn. Prinsippet om barnets beste kommer også til uttrykk i FNs barnekonvensjon artikkel 3, og ble i 2014 inntatt i Grunnloven § 104. Prinsippets forankring i både internasjonale og nasjonale regler belyser dets betydning på alle samfunnsområder og på tvers av alle rettsområder. 

Ved vurderingen av hva som er barnets beste må det gjøres en konkret vurdering av hva som er den beste løsningen for det aktuelle barnet i hvert enkelt tilfelle. Barneloven § 48 gir ikke en uttømmende liste av momenter i vurderingen, og må dermed suppleres av momenter som er utarbeidet gjennom rettspraksis. 

Barnets med- og selvbestemmelsesrett 

Barn har en medbestemmelsesrett som er nedfelt i Grunnloven, FNs barnekonvensjon og barneloven. Barns medbestemmelsesrett pålegger foreldre og andre å høre barnets mening og vektlegge denne. Retten er sentral for anerkjennelsen av barn som selvstendige individer og for barnets rett til å bli hørt i familiesaker. Når et barn har tilstrekkelig intelligens, modenhet og selv er i stand til å avveie fordeler og ulemper ved et valg, skal barnet gradvis selv få treffe beslutninger. Dette kalles for barnets selvbestemmelsesrett og kommer til uttrykk i barneloven § 33. 

Foreldreansvar

Foreldreansvaret er den rett og plikt foreldrene har til å fatte avgjørelser som gjelder barnets personlige forhold. Ansvaret innebærer en plikt til å sørge for at barnet får omtanke og omsorg fra de som har foreldreansvaret, herunder kjærlighet, stell, trygghet og mulighet for lek. Ansvaret begrenses i takt med at barnets selvbestemmelsesrett gradvis blir større i takt med hens alder og modenhet. 

Felles foreldreansvar for barn som er født før 1. januar 2020 forutsetter at foreldrene er gift eller samboere. Alle barn som er født etter 1. januar 2020 har derimot i utgangspunktet foreldre med felles foreldreansvar. Dette gjelder både barn som har gifte foreldre, samboende foreldre og barn som ikke har foreldre som bor sammen.

Foreldre som ikke bor sammen kan innen ett år etter at farskapet ble fastsatt, gi melding til Folkeregisteret om at mor ønsker foreldreansvaret alene. Om far ikke ønsker foreldreansvaret, kan han bringe saken inn for retten. Foreldre som flytter fra hverandre har felles foreldreansvar. Ved å lage en ny avtale om foreldreansvaret med den andre forelderen, kan partene endre foreldreansvaret til at en av foreldrene har ansvaret alene. For at en slik avtale skal være gyldig, må denne registreres i Folkeregisteret.

Fast bosted

Ved et samlivsbrudd må foreldrene ta stilling til hvor barnet skal bo fast. Foreldrene kan avtale at barnet skal bo fast hos én av foreldrene eller ha delt fast bosted. Med fast bosted siktes det til det stedet barnet bor mesteparten av tiden, og hvor barnet har sin folkeregistrerte adresse. Delt fast bosted er ofte en «50/50» ordning som innebærer at barnet bor like mye hos hver av foreldrene. 

Den av foreldrene som barnet bor fast hos, har den daglige omsorgen for barnet. Dette betyr at bostedsforelderen treffer avgjørelser som gjelder vesentlige sider av omsorgen for barnet, for eksempel valg av barnehage og ellers andre avgjørelser i løpet av dagen. Har barnet delt fast bosted innebærer dette at begge foreldre vil få avgjørelsesmyndighet over de vesentlige sider av omsorgen for barnet.

Samvær

Det følger av barneloven at barnet har rett til samvær med begge sine foreldre. Den forelderen som ikke har den daglige omsorgen for barnet, har rett til samvær med mindre annet er avtalt eller følger av et vedtak eller en dom. Den som har samvær med barnet kan treffe avgjørelser som gjelder omsorgen for barnet under samværet, for eksempel avgjørelser om måltider, påkledning og leggetid. Samværsforelderen har også en plikt til å følge opp barnet. Dette gjennom å påse at barnet har det bra, kommer seg i barnehagen eller på skolen, gjør lekser og lignende.

I utgangspunktet har foreldrene avtalefrihet om omfanget av samværsretten. Dette gjør at variasjonsbredden på ulike samværsordninger er stor, eksempelvis samvær med 50 % av tiden til at den begrenses til det helt minimale i andre tilfeller. Barneloven § 43 regulerer det som kalles for vanlig samværsrett og gir rett til å være sammen med barnet en ettermiddag i uken, annenhver helg, tre uker i sommerferien og annenhver høst-, jule-, vinter- og påskeferie. Uansett omfanget av samværsretten, skal hensynet til barnets beste være avgjørende. Gjennomgående viser rettspraksis at barnets alder, reiseavstand mellom foreldrene og best mulig foreldrekontakt er sentrale momenter i vurderingen. 

Dersom et barn føler seg utrygg med samværsforelderen eller det er andre omstendigheter som gjør det nødvendig, kan samvær utføres med tilsyn. En person som barnet føler seg trygg på vil da være til stede under samværet. Om det kan stilles et vilkår om tilsyn avhenger av om det er nødvendig i den konkrete situasjonen. En domstol kan også bestemme at samvær ikke skal finne sted dersom dette er til det beste for barnet.

Barnebidrag

Barneloven fastsetter at begge foreldre har plikt til å bære utgiftene til barnets forsørgelse og utdanning etter deres økonomiske evne. Foreldre har altså en plikt til å forsørge barnet inntil barnet er 18 år, uavhengig av om de bor sammen med barnet eller ikke. 

Den forelder som ikke bor sammen med barnet skal være med å forsørge barnet ved å betale et månedlig bidrag til barnet. Forelderen som barnet bor sammen med dekker barnets kostnader og mottar bidraget på barnets vegne. Dersom barnet har delt fast bosted går man ut fra at foreldrene har de samme utgiftene til forsørgelse av barnet. Det er imidlertid ikke noe i veien for at foreldrene likevel avtaler at den ene parten skal betale mer enn den andre, typisk hvis en av foreldrene har vesentlig høyere inntekt enn den andre.

Utgangspunktet er at foreldrene avtaler størrelsen på barnebidraget. Er det vanskelig for foreldrene å enes om et beløp, har NAV på sine hjemmesider en bidragskalkulator som på grunnlag av barnets alder og foreldrenes inntekt fastsetter bidragets størrelse.

Mekling

Alle ektefeller og samboere som har felles barn under 16 år plikter ved samlivsbrudd eller skilsmisse å møte til en gratis time med obligatorisk mekling, jf. ekteskapsloven § 26 og barneloven § 51. Etter barneloven § 51 plikter dessuten parter som ønsker å bringe en tvist om foreldreansvar, fast bosted eller samvær inn for domstolene å møte til foreldremekling først.   

Formålet med meklingen er at partene bistås av en nøytral tredjeperson til å komme frem til en skriftlig samværsavtale som er til barnets beste. Meklingen kan gjennomføres ved et familievernkontor eller ved hjelp av eksterne meklere. Mange opplever at det å få bistand fra en advokat allerede før saken tas til mekling, kan bidra til å lette prosessen og følelsen av å være en del av en konflikt. På denne måten kan foreldrene komme til et forlik ved at advokaten påser at både foreldrenes og barnets interesse blir ivaretatt. 

Rettssak

En avtale som inngås mellom foreldrene kan når som helst endres så lenge partene er enige. Dersom foreldrene ikke kommer til enighet om spørsmålene vedrørende foreldreansvar, fast bosted og samvær, kan hver av partene ta saken til retten. For å kunne ta saken til retten er det som nevnt tidligere et krav om en gyldig meklingsattest.

Når saken kommer for retten vil det være en dommer som avgjør spørsmålet. Dommeren vil ta utgangspunkt i hva som er til det beste for barnet og bygger sine vurderinger blant annet på en sakkyndig (ekspert) sine vurderinger.

Momenter av betydning er hensynet til kontakt med begge foreldrene, foreldrenes personlige forutsetninger og egenskaper, hensynet til stabile og trygge oppvekstsvilkår og hva barnet selv ønsker.

Bistand i din sak? 

Barnefordelingssaker oppleves ofte belastende for de berørte. Erfaringsmessig ser vi i Advokatfirmaet Molteberg Nilsen at det å velge en spesialisert barnerettsadvokat tidlig i en foreldretvist, kan være helt avgjørende for det endelige resultatet. Våre advokater kan bistå med veiledning tidlig i prosessen, og vårt fremste mål er å få til en løsning er best mulig for barnet. 

Artikler

Vil du at vi skal vurdere saken din?

Vi tar gjerne en kort, uforpliktende samtale om din sak, for å vurdere hvordan vi kan hjelpe deg videre.

Våre advokater hjelper deg.

Eller

Jeg godtar Advokatfirmaet Molteberg Nilsens personvernregler

Medlem av

Besøksadresse: Slemdalsveien 1, 0369 Oslo
Postadresse: Postboks 5494 Majorstuen, 0305 Oslo

Tlf: +47 468 07 761
E-post: post@advokatmn.no
Advokatmn.no

Som profilert i:

Vi er kåret til:

Jeg vil gjerne vurdere saken din!

Fyll ut skjemaet og vi tar uforpliktende kontakt:
Aina Kallak
Advokatfullmektig