Våre Familieadvokater hjelper deg

Testament – hva kan man bestemme ved testament?

Hva er et testament? 

Et testament er et dokument som gir uttrykk for hvordan en arv skal fordeles etter arvelaterens død. En arvelater som skriver et testament kalles gjerne testator. Testamentet gir uttrykk for testators siste vilje, og kan benyttes dersom man i større grad ønsker å bestemme hvordan verdier og eiendeler skal fordeles mellom arvingene. 

I de fleste tilfeller har man arvinger som har krav på en viss størrelse av arven, og testamentet må derfor opprettes etter strenge formregler, og innenfor de rammene som er fastsatt i lov. Er ikke testamentet opprettet på riktig måte, eller det foreligger tvil om hva testator mente, kan det fort oppstå uenighet mellom arvingene om hvordan arven skal fordeles.

Problemene som oppstår gjelder gjerne:

  • Hvordan skrive testament
  • Innholdet i testament 
  • Gyldigheten av testament 
  • Tolking av testament 
  • Oppbevaring av testament 

Hvilke regler gjelder for testament?

Regler om testament følger av arvelovens (LINK Lovdata) bestemmelser. Arveloven gjelder ved fordeling av arv, for ektefellers og samboeres rett til å sitte i uskifte og for avtaler om arv. Loven regulerer hvordan et testament skal opprettes, endres og tilbakekalles, samt hvordan det skal tolkes og oppbevares. Det er også satt begrensninger i loven for hva testator kan bestemme i sitt testament. 

Hvordan opprette testament? 

Formkrav til testament

En beslutning om hva som skal skje med formue og eiendeler etter vår død, betegnes som en dødsdisposisjon. En dødsdisposisjon må fremgå av et testament for å være gyldig. Som dødsdisposisjon regnes avtale og gave som verken hadde eller var ment å ha realitet for arvelateren i hans eller hennes levetid.

Man må først og fremst ha fylt 18 år for å opprette testament. Videre skal testamentet være skriftlig. Dokumentet skal være underskrevet av testator selv, og av to vitner. Vitnene må også ha fylt 18 år. 

Vitnene skal bevitne underskriften ved at testator skriver under dokumentet eller vedkjenner seg underskriften mens vitnene sammen eller hver for seg er til stede. Vitnene skal vite at dokumentet er et testament, og de skal skrive under mens testator er til stede. Blir ikke disse reglene fulgt, er testamentet ugyldig. 

En disposisjon i testamentet til fordel for et av testamentsvitnene er også ugyldig. Det samme gjelder dersom nærstående av vitnet blir tilgodesett i testamentet. 

Testator må ha opprettet testamentet av fri vilje, og være ved full sans og samling ved opprettelsen. Bruk av tvang eller utnyttelse av testators sinnstilstand vil føre til ugyldighet. 

Innholdet i testamentet 

Utgangspunktet er at testator selv kan bestemme hvilket innhold testamentet skal ha. Arveloven oppstiller imidlertid enkelte unntak. Testator kan ikke innskrenke livsarvingenes pliktdelsarv dersom vedkommende har barn. Arvelateren kan bare rå over pliktdelsarven ved testament hvis det er særskilt bestemt i lov eller livsarvingene selv samtykker. 

Nytt fra 1. januar 2021, er at arvelateren likevel kan bestemme ved testament hvilke eiendeler pliktdelsarven skal omfatte. Testator kan bestemme at en livsarving skal få pliktdelsarven utbetalt i kontanter, eller gi en livsarving rett til å få arven utdelt som en bestemt eiendel, også eiendom som er verdt mer enn arvingens del av arven. 

En ektefelles eller samboers rett til arv kan begrenses ved testament bare hvis vedkommende har fått kunnskap om testamentet før arvelaterens død. Unntak kan gjøres hvis det var umulig eller urimelig vanskelig å varsle ektefellen/samboeren om testamentet. Les mer i vår artikkel om ektefellers arverett her og samboeres arverett her

Ektefellers minstearv på 6G kan ikke innskrenkes ved testament, med mindre arvelateren etterlater livsarvinger. Da erbeløpsgrensen 4G. I testament kan livsarvingenes pliktdelsarv heller ikke innskrenkes til fordel for gjenlevende ektefelle. Har arvelater derimot ikke livsarvinger, kan vedkommende ved testament bestemme at gjenlevende ektefelle skal arve alt.

Dersom testator har både barn og ektefelle, kan vedkommende altså selv bestemme over den del av arven som overstiger pliktdelsarven til livsarvingene, og minstearven til ektefellene. Har testator verken barn eller ektefelle, kan vedkommende bestemme fritt over hele sin arv.  

Endring og tilbakekall av testament

En testator kan når som helst tilbakekalle eller endre testamentet sitt, så lenge ikke noe annet er bestemt i arveloven. Testamentet kan helt eller delvis tilbakekalles eller endres ved å følge de samme reglene om formkrav som gjelder ved opprettelse. 

Testamentet kan også tilbakekalles ved at det ødelegges eller overstrykes på en slik måte at det fremstår sannsynlig at det ikke lenger er ment å gjelde. Hele testamentet må i tilfelle ødelegges eller overstrykes. En endring eller et tilbakekall som ikke oppfyller disse vilkårene, er ugyldig.  

Hvordan tolke et testament? 

Et testament skal tolkes i samsvar med det testator faktisk mente. Har testamentet på grunn av feilskrift eller annen feil fått et annet innhold enn hva testator mente ved opprettelsen, skal testamentet gjelde slik testator mente, når dette kan klarlegges. Arveloven oppstiller flere supplerende tolkningsregler, når det ikke er grunn til å tro at testator mente noe annet. 

For det tilfellet at arven ikke strekker til, skal den som etter testamentet skal arve en bestemt ting, gå foran den som skal arve en pengesum. Har noen innsatt sin ektefelle eller samboer som testamentsarving, og samlivet tok slutt før testator døde, faller testasjonen bort. Til slutt, er det mer enn ett testament etter testator, gjelder alle, hvis ikke et yngre testament tilbakekaller eller står i strid med noe som er bestemt i tidligere testament. 

Hvordan oppbevare et testament?

Testator kan levere originalversjon av testamentet til oppbevaring og registrering hos enhver tingrett. Testamentet kan leveres i lukket omslag, slik at innholdet ikke er synlig, og kreve at det oppbevares slik av tingretten. Retten skal ikke gi opplysninger til arvinger eller andre om at om at den har testamentet til oppbevaring. Når testator dør, skal retten sørge for at testamentet fremlegges for arvingene. 

Oppbevaring og registrering har ikke betydning for testamentets gyldighet, og er kun ment som en sikkerhet for testator. Testamenter kan ikke tinglyses, og oppbevaring i tingretten er den eneste offentlige registreringen som kan benyttes.

Er testamentet bortkommet etter testators død, skal det likevel gjelde hvis innholdet kan bringes på det rene, og det kan sannsynliggjøres at testator har etterlatt seg et gyldig testament. Dersom man ikke velger å registrere og oppbevare testamentet hos en tingrett, bør man derfor oppbevare testamentet på et annet forsvarlig sted. 

Vil du at vi skal vurdere saken din?

Vi tar gjerne en kort, uforpliktende samtale om din sak, for å vurdere hvordan vi kan hjelpe deg videre.

Våre advokater hjelper deg.

Eller

Jeg godtar Advokatfirmaet Molteberg Nilsens personvernregler

Medlem av

Besøksadresse: Slemdalsveien 1, 0369 Oslo
Postadresse: Postboks 5494 Majorstuen, 0305 Oslo

Tlf: +47 468 07 761
E-post: post@advokatmn.no
Advokatmn.no

Som profilert i:

Vi er kåret til:

Jeg vil gjerne vurdere saken din!

Fyll ut skjemaet og vi tar uforpliktende kontakt:
Aina Kallak
Advokatfullmektig