Ektefellers rettigheter ved arveoppgjør

Et arveoppgjør oppstår når ektefellen som går bort etterlater seg formue som skal fordeles mellom en eller flere arvinger. I en slike situasjoner kan det være vanskelig å få oversikt over hvilke regler som gjelder, samt å finne ut hva man kan ha krav på i dødsboet til arvelater. 

Problemene som oppstår gjelder gjerne:

• Fordeling av arv 
• Utregning av krav
• Forskudd på arv 
• Minstearv 
• Pliktdelsarv til barn
• Særkullsbarn og uskifte 
• Testament 

Hvilke regler gjelder ved ektefellers rett til arv? 

Ved spørsmål om ektefellers arverett er det arvelovens (lovdata) regler som får anvendelse. Ny arvelov ble vedtatt i 2019, og fikk virkning fra 1. januar 2021. Loven regulerer arvingenes rettigheter og hvordan et arveoppgjør skal gjennomføres etter arvelaterens død. Det er hovedsakelig arvelaterens nærmeste slekt, herunder barn, foreldre og søsken, samt ektefeller og samboere som har en lovfestet arverett.

Ekteskapsloven kan også få betydning for arv dersom den ene ektefellen går bort. Loven regulerer økonomiske forhold slik som særeie, gaver mellom ektefeller og overføring av verdier. Formuesordningen kan få betydning for hva som skal inngå i arveoppgjøret. 

Våre advokater bistår i en stor mengde saker som omhandler arv, og har god kompetanse på området. Kontakt oss gjerne for en uforpliktende samtale! 

Øvrige arvingers innvirkning på ektefellers arverett

Hvilke rettigheter ektefeller har i arveoppgjør avhenger i stor grad av om arvelater hadde barn eller annen nær familie. Dersom arvelater ikke hadde livsarvinger eller slektsarvinger etter loven, og er utgangspunktet at gjenlevende ektefelle arver alt. Ektefellers arverett bortfaller naturligvis ved begjæring om separasjon eller ved fremsettelse av stevning om skilsmisse. 

Etterlater arvelateren seg livsarvinger, begrenses arveretten til gjenlevende ektefelle. Ektefellen har da rett til en firedel av arven. Ektefellen har uansett krav på en minstearv tilsvarende fire ganger folketrygdens grunnbeløp (4G), som i dag tilsvarer ca. kr 400 000. 

Minstearven har prioritet foran livsarvingenes pliktdelsarv. Dersom arvelateren har liten formue kan dette medføre at pliktdelsarven blir redusert eller bortfaller helt. Minstearven medfører dermed at ektefellen kan arve alt, dersom arvelaterens formue ikke overstiger 4G.

Dersom arvelateren ikke etterlater seg livsarvinger, har ektefellen rett til halvparten av arven når arvelaterens nærmeste slektsarvinger er foreldrene eller deres etterkommere. Gjenlevende ektefelles arverett begrenses dermed også når avdøde ektefelle har gjenlevende foreldre eller søsken. Ektefellen vil uansett ha rett til en minstearv på seks ganger folketrygdens grunnbeløp (6G), som innebærer en mulighet til å arve alt dersom arvelaterens formue ikke overstiger dette beløpet. 

Kan ektefellers arv begrenses eller utvides ved testament?

Ektefellers rett til arv kan i enkelte tilfeller begrenses eller utvides ved testament. Ektefellens rett til arv kan begrenses ved testament bare hvis han eller hun har fått kunnskap om testamentet før arvelaterens død. Unntak kan gjøres  hvis det var umulig eller urimelig vanskelig å varsle ektefellen om testamentet. 

Beløpet tilsvarende 6G kan ikke fratas ektefellen ved testament, med mindre arvelateren etterlater seg livsarvinger. Da er beløpsgrensen  4G. Har arvelater derimot ikke livsarvinger, kan vedkommende ved testament bestemme at gjenlevende ektefelle skal arve alt.. 

Behøver du bistand med å opprette testament? Les mer i vår artikkel om testament her, eller ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale. 

Uskifte med felleseie og særkullsbarn 

Når den ene ektefellen dør, har den lengstlevende ektefellen rett til å overta felleseiet uskiftet overfor den førstavdødes andre arvinger etter arveloven. Den lengstlevende har rett til å sitte i uskifte også med særeie hvis dette er bestemt i ektepakt eller bestemt av en giver eller testator, eller hvis arvingene samtykker. Gjør den lengstlevende bruk av denne retten, går i utgangspunktet også hans eller hennes eget særeie inn i uskifteformuen. 

Dersom arvelateren har særkullsbarn, har den lengstlevende ektefellen bare rett til uskifte med den særskilte livsarvingen hvis denne samtykker. Selv om noen arvinger kan kreve arven fordelt med en gang, mister likevel ikke den lengstlevende ektefellen retten til uskifte med andre arvinger. 

Uskifte kan være et komplisert tema. Vi anbefaler derfor at du tar kontakt med oss for en uforpliktende samtale dersom du behøver veiledning vedrørende en uskiftesak.