Pliktdelsarv er en viktig del av norsk arverett som sikrer at barn får en bestemt andel av arven etter sine foreldre, uansett hva som er fastsatt i et testament. Men hva betyr pliktdelsarv egentlig, og hvordan påvirker det arveoppgjøret? I denne artikkelen vil vi forklare hva pliktdelsarv er, hvordan det fungerer, og hvilke rettigheter barna har når det kommer til arv.
Pliktdelsarv er den delen av arven som barn har krav på etter sine foreldre, og som ikke kan testamenteres bort. Ifølge den nye arveloven som trådte i kraft 1. januar 2021, utgjør pliktdelsarven to tredjedeler av det foreldrene etterlater seg. Dette betyr at foreldrene kun kan testamentere bort en tredjedel av arven, kjent som friarven.
Selv om pliktdelsarven utgjør to tredjedeler av arven, er det en beløpsmessig begrensning. Pliktdelsarven kan begrenses til 15 ganger folketrygdens grunnbeløp (15 G) per barn. Per 1. mai 2021 tilsvarer dette omtrent 1,5 millioner kroner per barn. Dette betyr at selv om foreldrene etterlater seg store verdier, kan hvert barn maksimalt kreve 1,5 millioner kroner i pliktdelsarv.
For å forstå hvordan pliktdelsarven beregnes, er det viktig å se på nettoformuen som foreldrene etterlater seg. Nettoformuen er verdien av alle eiendeler minus gjeld. Pliktdelsarven utgjør to tredjedeler av denne nettoformuen, men ikke mer enn 15 G per barn. Hvis foreldrene etterlater seg eiendeler til en verdi av 6 millioner kroner og har en gjeld på 1 million kroner, vil nettoformuen være 5 millioner kroner. To tredjedeler av dette beløpet utgjør 3,33 millioner kroner, som fordeles likt mellom barna.
For å illustrere hvordan pliktdelsarven fungerer, la oss se på noen eksempler:
Hvis du ønsker å fordele arven annerledes enn det som følger av arveloven, må du opprette et testament. Det er viktig å være klar over at testamentet ikke kan krenke pliktdelsarven. Dette betyr at du kan disponere over friarven, men ikke pliktdelsarven. Det anbefales å søke juridisk bistand når du skal opprette et testament for å sikre at det er gyldig og i samsvar med lovens krav.
Dersom en forelder ikke har opprettet et testament, vil arven fordeles i henhold til arveloven. Dette betyr at barna vil arve alt etter foreldrene, med unntak av det som går til en eventuell ektefelle eller samboer. Ektefellen har krav på en fjerdedel av arven, mens barna deler de resterende tre fjerdedelene likt mellom seg. Hvis forelderen ikke har en ektefelle eller samboer, vil barna arve alt etter forelderen.
Uskiftet bo er en ordning som gir gjenlevende ektefelle rett til å utsette arveoppgjøret med barna. Dette kan være aktuelt dersom ektefellen ønsker å beholde felles bolig og formue uten å måtte betale ut arven til barna med en gang. Det er imidlertid viktig å merke seg at særkullsbarn (barn fra tidligere forhold) må samtykke til uskiftet bo for at ordningen skal gjelde. Uskiftet bo kan være en fordel for gjenlevende ektefelle, men det kan også føre til konflikter hvis barna ønsker arven sin utbetalt umiddelbart.
For å sikre en rettferdig arvefordeling, er det viktig å planlegge arveoppgjøret nøye. Dette inkluderer å opprette et testament som tydelig beskriver hvordan arven skal fordeles, og å informere arvingene om dine ønsker. Det kan også være nyttig å rådføre seg med en advokat for å sikre at alle juridiske krav er oppfylt, og for å unngå potensielle konflikter blant arvingene. En god dialog med barna kan også bidra til å unngå misforståelser og uenigheter senere.
For bedre SEO-score: pliktdelsarv, barnas arverett, testament, arv etter foreldre, friarv, uskiftet bo, arveloven, 15 G, arv, arveoppgjør, rett til pliktdelsarv, skrevet testament, begrenset oppad, likt mellom barna, nye loven, 2/3 av arven, fordeles likt