Arveoppgjør

De fleste opplever i løpet av livet å være en del av et arveoppgjør. Et arveoppgjør oppstår når en person går bort, og etterlater seg formue og verdier som skal fordeles mellom de som har rett til arv etter den avdøde. I slike tilfeller kan det være vanskelig å få oversikt over hvilke regler som gjelder, samt å finne ut hva man kan ha krav på i dødsboet til arvelater. Situasjonen kan ofte oppleves som betent av de involverte, da det ikke sjeldent oppstår uenigheter innad i familien og mellom de ulike arvingene. 

Det oppstår ofte uenighet om:

• Fordeling av arv 
• Utregning av krav
• Forskudd på arv 
• Minstearv 
• Pliktdelsarv
• Særkullsbarn og uskifte 

Les også:
Barns rettigheter ved arveoppgjør
Ektefellers rettigheter ved arveoppgjør
Samboers rettigheter ved arveoppgjør
Fordeling forskudd på arv

Hvilke regler gjelder? 

Ved fordeling av arv er det arvelovens (lovdata) bestemmelser som får anvendelse. Arveloven gjelder også for fordeling etter testament, samt for ektefellers og samboeres rett til å sitte i uskifte og for avtaler om arv. Loven regulerer arvingenes rettigheter og hvordan et arveoppgjør skal gjennomføres etter arvelaterens død. Det er hovedsakelig arvelaterens nærmeste slekt, herunder barn, foreldre og søsken, og ektefeller og samboere som har en lovfestet arverett.

Les også: Ny arvelov 2021

Barns rett til arv

Livsarvinger 

Dersom arvelateren har barn, betegnes disse som livsarvinger. Arven skal som hovedregel deles likt mellom barna, med mindre det er gitt forskudd på arv til noen av barna, eller det ved testament er gitt verdier eller formue som overstiger pliktdelen til livsarvingene. 

Pliktdel 

To tredeler av formuen etter arvelateren er pliktdelsarv for livsarvingene. Pliktdelsarven er likevel aldri større enn 15 ganger folketrygdens grunnbeløp (15G), som i dag tilsvarer ca. kr 1 500 000, til hvert av arvelaterens barn. Pliktdelsarven kan ikke innskrenkes ved testament fra arvelateren, med mindre det er gitt samtykke fra livsarvingen. 

Nytt fra 1. januar 2021, er at arvelateren kan bestemme ved testament hvilke eiendeler pliktdelsarven skal omfatte. Testator kan bestemme at en livsarving skal få pliktdelsarven utbetalt i kontanter, eller gi en livsarving rett til å få arven utdelt som en bestemt eiendel, også eiendom som er verdt mer enn arvingens del av arven. Sistnevnte løsning forutsetter imidlertid at livsarvingen betaler det overskytende av sin pliktdel på 15G til boet.

Testator er også gitt en bestemmelsesrett over livsarvingens råderett over pliktdelsarven. Når det må anses å være til det beste for livsarvingen, kan arvelateren ved testament fastsette begrensninger for livsarvingens råderett over pliktdelsarven frem til livsarvingen fyller 25 år. Livsarvingen får da full råderett over arven fra fylte 25 år, hvis ikke arvelateren fastsetter et tidligere tidspunkt. 

Ektefellers rett til arv 

Ektefellers arverett

Ektefellers arverett etter avdød ektefelle, avhenger i stor grad av om arvelater har barn eller annen nær familie. Arveretten til gjenlevende ektefelle omfatter hele dødsboet til arvelater dersom vedkommende ikke har livsarvinger eller slektsarvinger etter loven, og utgangspunktet er da at gjenlevende ektefelle arver alt. Ektefellers arverett bortfaller naturligvis ved begjæring om separasjon eller ved fremsettelse av stevning om skilsmisse. 

Arvelater har livsarvinger og slektsarvinger 

Dersom arvelateren etterlater seg livsarvinger, begrenses arveretten til gjenlevende ektefelle. Ektefellen har rett til en firedel av arven når det er livsarvinger etter arvelateren. Ektefellen har uansett krav på en minstearv tilsvarende fire ganger folketrygdens grunnbeløp (4G). Minstearven medfører derfor at ektefellen likevel kan arve alt, dersom arvelaterens formue ikke overstiger 4G. 

Dersom arvelateren ikke etterlater seg livsarvinger, har ektefellen rett til halvparten av arven når arvelaterens nærmeste slektsarvinger er foreldrene eller deres etterkommere. Gjenlevende ektefelles arverett begrenses dermed også hvis avdøde ektefelle ikke har barn, men har gjenlevende foreldre eller søsken. Ektefellen vil uansett ha rett til en minstearv på seks ganger folketrygdens grunnbeløp (6G), som innebærer en mulighet til å arve alt dersom arvelaterens formue ikke overstiger dette beløpet. 

Arv etter testament mellom ektefeller 

Ektefellers rett til arv kan i enkelte tilfeller begrenses eller utvides ved testament. Ektefellens rett til arv kan begrenses ved testament bare hvis han eller hun har fått kunnskap om testamentet før arvelaterens død. Unntak kan gjøres hvis det var umulig eller urimelig vanskelig å varsle ektefellen om testamentet. 

Beløpet tilsvarende 6G kan ikke fratas ektefellen ved testament, med mindre arvelateren etterlater seg livsarvinger. Da er beløpsgrensen 4G. I testament kan livsarvingenes pliktdelsarv heller ikke innskrenkes til fordel for gjenlevende ektefelle. Har arvelater derimot ikke livsarvinger, kan vedkommende ved testament bestemme at gjenlevende ektefelle skal arve alt, selv om arvelateren etterlater seg foreldre eller etterkommere av dem. 

Arveloven oppstiller flere formkrav til hvordan et testament skal utformes, og hva det skal inneholde. Våre advokater hjelper deg gjerne med råd og veiledning. Se også vår artikkel om testament, eller ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale. 

Uskifte 

Når den ene ektefellen dør, har den lengstlevende ektefellen rett til å overta felleseiet uskiftet overfor den førstavdødes andre arvinger etter arveloven. Den lengstlevende har rett til å sitte i uskifte også med særeie hvis dette er bestemt i ektepakt eller bestemt av en giver eller testator, eller hvis arvingene samtykker. Gjør den lengstlevende bruk av denne retten, går i utgangspunktet også hans eller hennes eget særeie inn i uskifteformuen. 

Dersom arvelateren har særkullsbarn, har den lengstlevende ektefellen bare rett til uskifte med den særskilte livsarvingen hvis denne samtykker. Selv om noen arvinger kan kreve arven fordelt med en gang, mister likevel ikke den lengstlevende ektefellen retten til uskifte med andre arvinger. 

Ektefellens rett til uskifte etter loven kan bare begrenses ved testament hvis han eller hun har fått kunnskap om testamentet før arvelaterens død. Dette gjelder likevel ikke dersom det var umulig eller urimelig vanskelig å varsle ektefellen om testamentet. 

Uskifte er et komplisert tema. Vi anbefaler derfor at du tar kontakt med oss for en uforpliktende samtale dersom du behøver veiledning vedrørende en uskiftesak.

Samboeres rett til arv 

Samboeres arverett 

Samboere likestilles ikke med ektefeller i arveloven, men er gitt noen særlige rettigheter. Det er i utgangspunktet samboere med felles barn som arver hverandre. Hovedregelen er at den som var samboer med arvelateren ved dødsfallet og har, har hatt eller venter barn med arvelateren, har rett til en arv på fire ganger folketrygdens grunnbeløp (4G). Dette gjelder også dersom arvelateren har andre livsarvinger. 

Arv etter testament mellom samboere

Samboeres rett til arv kan i enkelte tilfeller begrenses eller utvides ved testament. Samboerens rett til arv på 4G kan begrenses ved testament bare hvis han eller hun har fått kunnskap om testamentet før arvelaterens død. Dette gjelder likevel ikke dersom det var umulig eller urimelig vanskelig å varsle samboeren om testamentet.

Arvelateren kan videre fastsette i testament at den han eller hun har vært samboer med i de siste fem årene før dødsfallet, har rett til arv opp til 4G uten hensyn til livsarvingenes pliktdelsarv. På denne måten kan samboere som har hatt minst fem års samboerskap arve hverandre, selv om de ikke har, har hatt eller venter barn sammen. 

Arveloven oppstiller flere formkrav til hvordan et testament skal utformes, og hva det skal inneholde. Se gjerne vår nettside om testament (LINK?), eller ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale. 

Uskifte 

Også samboere kan ha rett til å sitte i uskiftet bo. Den som var samboer med arvelateren ved dødsfallet og har, har hatt eller venter barn med arvelateren, har overfor arvelaterens andre arvinger etter loven rett til å sitte i uskifte med felles bolig og innbo, samt bil og fritidsbolig med innbo som tjente til felles bruk for samboerne. Samboere kan også overta andre eiendeler uskiftet hvis det er fastsatt i testament, eller dersom arvingene samtykker. 

En samboers rett til uskifte etter loven, kan bare begrenses ved testament hvis han eller hun har fått kunnskap om testamentet før arvelaterens død. Dette gjelder likevel ikke dersom det var umulig eller urimelig vanskelig å varsle ektefellen om testamentet. 

Uskifte er et komplisert tema. Vi anbefaler derfor at du tar kontakt med oss for en uforpliktende samtale dersom du behøver veiledning vedrørende en uskiftesak.

Forskudd på arv 

Forskudd på arv er en gave som skal hensyntas ved fordelingen av verdier etter at arvelater har gått bort. Når det gis forskudd på arv ønsker giveren at arvingene skal likestilles ved arveoppgjøret, slik at for eksempel alle barna har mottatt tilsvarende beløp når oppgjøret er gjennomført. For den som har mottatt forskudd på arv, medfører det at arven ved arveoppgjøret skal avkortes tilsvarende verdien av gaven. Ved et arveoppgjør oppstår det gjerne tvil om arvelaterens hensikt med en tidligere gave, spesielt dersom det ikke er avtalt eller nedskrevet i testament eller gavebrev at gaven skal utgjøre forskudd på arv. 

Hvilke regler gjelder?

I henhold til den nye arveloven som trådte i kraft 1. januar 2021, skal en gave av økonomisk verdi bare anses som forskudd på arv dersom dette var satt som en betingelse for ytelsen. En betingelse om avkortning bør derfor være skriftlig, og gjort kjent for de andre livsarvingene. 

Loven åpner for at giver selv kan sette ulike betingelser for gaven som gis. Men dersom ingen særegne betingelser er avtalt, skal avkortingsbeløpet settes til verdien av ytelsen da den ble mottatt, og hvis avkortingsbeløpet er større enn livsarvingens rett til arv, plikter arvingen likevel ikke å tilbakeføre noe til dødsboet. Hvis livsarvingen som har mottatt ytelsen dør før arvelateren, skal avkortingen gjøres i arven til livsarvingenes barn. Avkortingsbeløpet får videre betydning bare for fordelingen mellom livsarvingene og deres arvinger, og ikke for beregningen av ektefellens andel av felleseiet eller ektefellens eller samboerens arv, eller for hva arvelateren kan rå over ved testament. 

Testament og gavebrev

Mange presiserer i sitt testament at en tidligere gitt gave skal anses som forskudd på arv, uten at dette nødvendigvis er formidlet til arvingen i gavebrev eller på annen måte. Den nye arveloven sier ikke noe om en slik bestemmelse i et testament nå vil være gyldig eller ugyldig. Loven sier kun at testament som var korrekt opprettet i henhold til reglene som gjaldt på opprettelsestidspunktet, skal være gyldig selv om det er innført ny arvelov. Det er derfor sannsynlig at gaver inntatt i testamentet kan anses som forskudd på arv, dersom testamentet er opprettet før 1. januar 2021 og oppfyller formkravene til dagjeldende lov. 

For å være på den sikre siden kan det likevel være lurt å opprette et gavebrev som uttrykkelig sier at gaven skal anses som forskudd på arv. Gavebrev er uansett en god løsning ved forskudd på arv som skal gis etter den nye loven. Gavebrevet vil gjøre det tydelig for mottaker at det er snakk om forskudd på arv. I gavebrevet kan giver også sette betingelser for ytelsen, samt oppfylle anbefalingen om skriftlighet og redegjørelse overfor de andre livsarvingene. 

Dersom du ønsker bistand fra advokat med å revidere et testament eller sette opp et gavebrev, kan du gjerne ta kontakt med oss for en uforpliktende samtale.