Skilsmisse

Ved samlivsbrudd etter ekteskap reiser det en rekke spørsmål knyttet til både økonomi og familierelasjoner. En slik situasjon kan oppleves som en stor påkjenning for de som er involverte. Ekteskapsloven regulerer blant annet hvordan en blir skilt og det økonomiske forholdet ved opphør. I denne artikkelen skal det gis et nærmere innblikk på de spørsmål som oppstår i forbindelse med en skilsmisse. 

Pålagt meklingsmøte

Har ektefellene felles barn under 16 år, plikter de å møte til mekling på et familievernkontor eller hos en ekstern mekler. Ved gjennomført oppmøte vil mekleren skrive ut en meklingsattest som skal legges ved søknaden om seperasjon. Denne attesten er gyldig i 6 måneder. Har ektefellene ikke felles barn, er ikke et meklingsmøte pålagt.

• Les mer om Barnefordeling

Søknad om seperasjon 

I Norge kan ektefeller kreve seperasjon og påfølgende skilsmisse uten en særskilt grunn. Dersom ektefellene ikke ønsker å fortsette samlivet, men fremdeles bor sammen eller har bodd fra hverandre i mindre enn to år, krever imidlertid norsk lov at en eller begge søker til Statsforvalteren om seperasjon. En søknad om seperasjon kan gjøre digitalt på https://www.statsforvalteren.no/ eller ved fysisk oppmøte hos Statsforvalteren i det fylket ektefellene sist bodde sammen. Det er først når ektefellene har vært separert i ett år at ekteskapet kan oppløses ved å søke om skilsmisse. Separasjonstiden på minimum et år er uten rettsvirkning dersom ektefellene forsetter eller gjør kortvarige forsøk på å gjenoppta samlivet.

Skilsmisse etter to års samlivsbrudd 

Ektefeller som har gått fra hverandre uten noen søknad om seperasjon, kan søke direkte om skilsmisse dersom det er to år siden samlivet ble oppløst. Dette forutsetter for det første at partene er enige om at det er et samlivsbrudd. Videre kreves det dokumentasjon som bekrefter at ektefellene faktisk har vært fra hverandre i over to år. 

Det økonomiske skilsmisseoppgjøret

Utgangspunktet er avtalefrihet 

Ektefeller står i utgangspunktet fritt til å avtale hvordan formue, eiendeler og gjeld skal fordeles ved et økonomisk oppgjør. Dette er utslag av ektefellens avtalefrihet. Avtaler om formuesordninger gjelder ofte store verdier, og det er ikke alltid enkelt å forutse konsekvensene av en slik avtale. Det er dermed gunstig å engasjere en advokat som kan bistå med å finne den beste formuesordningen i det konkrete tilfellet.

Ved uenighet om hvilke verdier som skal fordeles og hvordan disse skal fordeles vil ekteskapsloven angi hvilke regler som skal følges, når det kommer til det økonomiske oppgjøret ved skilsmisse. For mange ektefeller er det vanskelig å få oversikt over lovregler og verdier i boet. For å få et godt resultat ved tolkningen og forståelsen av ekteskapslovens regler, ser vi at det ofte er gunstig å engasjere en advokat. 

Ekteskapslovens hovedregel er likedeling 

Ekteskapslovens hovedregel er at når ektefellene skal foreta et skifte skal det skje en likedeling av deres netto formue etter fradrag fra gjeld. Hovedregelen kommer til uttrykk i ekteskapsloven § 58, og forutsetter at ektefellene har felleseie. Felleseie er betegnelsen på den formuesordning som inntrer automatisk når et ekteskap blir inngått, og innebærer en verdimessig likedeling uavhengig av hvem som eier de enkelte eiendeler. 

Unntak fra likedeling – særeie

Dersom ektefellene likevel har bestemt at hele eller deler av formuen skal være særeie, gjelder ikke lenger likedelingsprinsippet. At noe er særeie innebærer at hver av ektefellene beholder sin formue og sin gjeld ved en skilsmisse. Dersom ektefellene eier en gjenstand i sameie, vil eiendelen deles av dem med hver sin halvpart. For at noe skal være særeie må det være bestemt i testament eller avtalt mellom ektefellene i en gyldig inngått ektepakt. 

Unntak fra likedeling – skjevfordeling 

Et annet unntak fra likedelingsprinsippet er dersom ektefellene har skjevfordelingsmidler, jf. el.§ 59. Skjevfordelingsmidler er etter bestemmelsen verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som ektefellen hadde da ekteskapet ble inngått eller senere ervervet ved arv eller gave. Dette innebærer at verdiene av midlene ektefellen kan skjevfordele må være i behold i boet. Dersom de er i behold og verdien av skjevfordelingsmidlene har steget, kan ektefellen ta nytte av det. Begrunnelsen for regelen om skjevdeling er at det ikke vil være rimelig dersom en ektefelle må dele verdier vedkommende hadde før ekteskapet ble inngått og som ikke er resultat av ektefellenes felles innsats under ekteskapet. 

Unntak fra likedeling – forloddskrav 

Ekteskapsloven § 61 bokstav a til e regulerer særskilte unntak fra hovedregelen om likedeling. Bestemmelsen gir anvisning på ulike eiendeler og midler som en ektefelle har opptjent og kan holde utenfor delingen til tross for at ektefellene har felleseie. Dette kan for eksempel gjelde en ektefelles rett til å holde eiendeler som utelukkende tjener til personlig bruk utenfor likedelingen, jf. el. § 61 bokstav a. Listen er likevel ikke uttømmende. Det betyr at andre midler som ikke er oppnevnt i bestemmelsen kan være unntatt likedeling. Erfaringsmessig viser det seg derfor at det kan være lurt å henvende seg til en advokat som kan foreta en vurdering av midlene. 

Midlertidig bruksrett til bolig 

Ved opphør av samlivet oppstår gjerne spørsmål om hvem av ektefellene som skal bo i den tidligere felles boligen. Ekteskapsloven § 92 regulerer retten til midlertidig bruksrett til boligen. Med midlertidig bruksrett forstås en eksklusiv rett til boligen. En avgjørelse om midlertidig bruksrett før seperasjon er krevd eller skilsmisse er reist, kan imidlertid kun treffes dersom det foreligger særlige grunner for det. Særlige grunner som kan tale for å gi midlertidig bruksrett til bolig kan for eksempel være at den andre ektefelle har daglig omsorg for felles barn eller dårlig økonomi. Den ektefelle som tilkjennes en midlertidig bruksrett må normalt belage seg på å betale husleie i kompensasjon til den ektefelle som ikke lenger kan oppholde seg i boligen. 

Når konflikten gjelder en foreldretvist 

Dersom konflikten mellom ektefellene gjelder en foreldretvist (barnefordeling), eksempelvis hvem som skal ha foreldreansvaret og hvor barnet skal bo, er det barneloven som regulerer forholdet. Hvordan barnefordeling skal løses vil variere fra sak til sak. Likevel er det hensynet til barnets beste som vil være styrende for resultatet i den konkrete sak. 

• Les mer om Barnefordeling

Bistand i din sak? 

Skilsmissesaker oppleves ofte som en stor påkjenning for de som berøres. I slike saker er det ofte store økonomiske verdier som det tvistes om. Erfaringsmessig ser vi i Advokatfirmaet Molteberg Nilsen at det å velge en spesialisert skilsmisseadvokat tidlig, kan være helt avgjørende for hvordan det endelige resultatet. Våre advokater kan bistå med blant annet rådgivning og informasjon om hvordan eiendeler, formue og gjeld skal fordeles. Vi bistår også med forhandlinger om skifteoppgjøret. 

Ta gjerne kontakt for en uforpliktende samtale!