Barns rettigheter ved arveoppgjør

De fleste opplever i løpet av livet å være en del av et arveoppgjør. Et arveoppgjør oppstår når en person går bort, og etterlater seg formue som skal fordeles mellom en eller flere arvinger. I slike situasjoner kan det være vanskelig å få oversikt over hvilke regler som gjelder, samt å finne ut hva man kan ha krav på i dødsboet til arvelater. Situasjonen kan ofte oppleves som betent av de involverte, da det ikke sjeldent oppstår uenigheter innad i familien og mellom arvingene. 

Problemene som oppstår gjelder gjerne:

• Fordeling av arv 
• Utregning av krav
• Forskudd på arv 
• Pliktdelsarv

Hva sier norsk lov om barns rett til arv? 

Det er arvelovens (lovdata) regler som regulerer barns rettigheter når arv skal fordeles. Ny arvelov ble vedtatt i 2019, og fikk virkning fra 1. januar 2021. Loven regulerer arvingenes rettigheter og hvordan et arveoppgjør skal gjennomføres etter arvelaterens død. Det er hovedsakelig arvelaterens nærmeste slekt, herunder barn, foreldre og søsken, samt ektefeller og samboere som har en lovfestet arverett.

Våre advokater bistår i en stor mengde saker som omhandler arv, og har god kompetanse på området. Kontakt oss gjerne for en uforpliktende samtale! 

Arvelaters barn – livsarvinger

Dersom arvelateren har barn, betegnes disse som livsarvinger. Arven skal som hovedregel deles likt mellom barna, med mindre det er gitt forskudd på arv, eller det ved testament er gitt verdier eller formue som overstiger pliktdelen til livsarvingene. 

Hvis en livsarving er død, går livsarvingens del av arven til livsarvingens barn med lik andel på hver gren. Hvis barnet ikke etterlater seg livsarvinger, går arven til den avdødes søsken eller deres livsarvinger med lik andel på hver gren. 

Er livsarvingen under 18 år når arvelater dør, vil arven bli forvaltet på barnets vegne frem til myndighetsalder. Om ikke annet er oppgitt i et testament, vil statsforvalteren forvalte hele arven til barnet. 

Barns rett til pliktdelsarv 

To tredeler av formuen etter arvelateren er pliktdelsarv for livsarvingene. Pliktdelsarven er likevel aldri større enn 15 ganger folketrygdens grunnbeløp (15G), som i dag tilsvarer ca. kr 1 500 000, til hvert av arvelaterens barn. Pliktdelsarven kan ikke innskrenkes ved testament fra arvelateren, med mindre det er gitt samtykke fra livsarvingen. 

Pliktdelen innebærer at barn skal arve 15G dersom formuen til arvelater tillater det. Strekker ikke formuen til, for eksempel ved en lavere formue eller flere barn, skal barna uansett ha minst to tredeler av formuen fordelt likt mellom seg. 

Har arvelater for eksempel en formue på kr 7 500 000, vil to tredeler av formuen utgjøre kr 5 000 000. Etterlater arvelateren seg tre barn kan arvelater likevel bestemme i testament at disse bare skal arve kr 1 500 000 hver på grunn av beløpsgrensen på 15G. Har arvelater en formue på kr 4 500 000 og tre barn, vil to tredeler utgjøre kr 3 000 000, og hver av barna vil følgelig få kr 1 000 000 i arv. 

Nytt fra 1. januar 2021, er at arvelateren kan bestemme ved testament hvilke eiendeler pliktdelsarven skal omfatte. Testator kan bestemme at en livsarving skal få pliktdelsarven utbetalt i kontanter, eller gi en livsarving rett til å få arven utdelt som en bestemt eiendel, også eiendom som er verdt mer enn arvingens del av arven. Sistnevnte løsning forutsetter imidlertid at livsarvingen betaler det overskytende av sin pliktdel på 15G til boet.

Testator er også gitt en bestemmelsesrett over livsarvingens råderett over pliktdelsarven. Når det må anses å være til det beste for livsarvingen, kan arvelateren ved testament fastsette begrensninger for livsarvingens råderett over pliktdelsarven frem til livsarvingen fyller 25 år. I enkelte tilfeller kan testator også bestemme over den videre arvegangen for pliktdelsarven. 

Trenger du bistand med å opprette testament? Se også vår artikkel om testament her, eller ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale. 

Til slutt kan det være verdt å merke seg at minstearven til en ektefelle eller samboer har prioritet foran livsarvingenes pliktdelsarv. Dersom arvelateren har liten formue kan dette medføre at pliktdelsarven blir redusert eller bortfaller helt.

Rettigheter til arv som særkullsbarn

Kravet på arv utløses så snart en arvelater går bort. Dette gjelder også dersom man regnes som særkullsbarn, og arvelater har en gjenlevende ektefelle som har krav på å sitte i uskiftet bo. Som særkullsbarn må man samtykke til at gjenlevende ektefelle kan sitte i uskiftet bo med arvelaters formue som tilsvarer vedkommendes pliktdelsarv. 

Uskifte er omfattende og involverer ofte flere parter og forpliktelser. Vi anbefaler derfor at du tar kontakt med oss for en uforpliktende samtale dersom du behøver veiledning vedrørende en uskiftesak.