Arveoppgjør
De fleste opplever i løpet av livet å være en del av et arveoppgjør. Et arveoppgjør oppstår når en person går bort, og etterlater seg formue og...
Ny arvelov fra den 1. januar 2021
I spørsmål om fordeling av arv er det arvelovens regler som kommer til anvendelse. Loven regulerer blant annet fordeling ved testament, pliktdelsarv, og ektefellers og samboers rett til å sitte i uskiftet bo.
Den 1. januar 2021 trådte den nye arveloven i kraft. Loven viderefører en god del av dagens regler, men åpner i større grad for fleksibilitet hva gjelder arvelaters mulighet til å fordele bestemte eiendeler og regulerer en økning i pliktdelsarv for livsarvinger.
Arv er et tema som angår oss alle, men reglene kan være både kompleks og vanskelig å få tak på. Denne artikkelen vil derfor gi deg et innblikk i endringene det er viktig å være klar over i den nye arveloven.
En livsarving betegnes som en arving i avdødes nedstigende linje, herunder barn og barnebarn. Er en livsarving medfører dette et lovfestet krav på den såkalte pliktdelsarven.
Pliktdelsarv innebærer en økonomisk trygghet for avdødes barn og barnebarn ved at livsarvingene har krav på et spesifikt beløp i et arveoppgjør. Pliktdelen er beregnet til to tredeler av formuen til arvelater, som per i dag tilsvarer omtrent kr 1, 5 millioner.
Den nye arveloven åpner også for at arvelater kan bestemme hvilke eiendeler livsarvingens pliktdel faktisk skal omfatte. Dette innebærer at arvelater har frihet til å bestemme at pliktdelsarven blant annet kan utbetales kontant eller i en bestem eiendel.
Selv om de nye reglene medfører større frihet når det gjelder fordeling av arv av bestemte eiendeler, gir det likevel mindre fleksibilitet for dem som ønsker å tilgodese andre enn livsarvingene når det skal skrives testament. Dette er fordi dagens arvelov ønsker å gagne livsarvinger og i større grad ivareta deres rettigheter.
En annen endring som fremgår av den nye arveloven er adgangen til å avkorte arv i forbindelse med forskudd på arv eller gaver. Forskudd på arv innebærer at arvelater kan tilgodese en av arvingene med eiendeler eller verdier mot at det senere blir gjort fradrag i oppgjøret med andre livsarvinger.
Dette var tidligere regulert ved at arvelater i ettertid av ytelsen kunne bestemme at beløpet skulle avkortes. I den nye arveloven må imidlertid forskudd på arv settes som en betingelse samtidig som gaven blir gitt. Arvingen vil da selv kunne velge å motta gaven og få et lavere beløp i et senere arveoppgjør, eller avstå og motta tilsvarende arv som de andre livsarvingene.
Når det gjelder ektefelles arverett er det ingen endringer i den nye arveloven. Ektefelle vil fortsatt ha krav på en del av arven, herunder ¼ av arvelaters formue i de tilfeller hvor det er livsarvinger med i oppgjøret.
I de tilfeller hvor den ene ektefellen dør har gjenlevende ektefelle rett til å sitte i uskiftet bo og råde over felleseiemidlene. Reglene om uskifte er i liten grad endret i den nye arveloven, men det kan være verdt å merke seg at det tidligere forbudet mot å gi vekk fast eiendom i uskifte er endret. Denne endringen innebærer at gjenlevende ektefelle kan gi bort eller selge fast eiendom til en betydelig lavere pris så lenge det ikke står i misforhold til boets formue. Hva som utgjør et misforhold, er i praksis regnet til å være overdragelser som utgjør mellom 20 og 30 % av boets verdi.
Utover dette er det også gjort endringer i retten til å sitte i uskifte dersom gjenlevende ektefelle inngår ekteskap eller samboerskap på nytt. Er dette tilfelle vil retten til å sitte i uskiftet bo falle bort.
I den gamle arveloven var det krav om at samboere må ha felles barn for at gjenlevende skal ha rett på arv. Den nye arveloven åpner imidlertid for at også samboere som også har hatt eller venter barn sammen har arverett på 4 G, som per i dag tilsvarer omtrent kr 400 000.
Samboere er likevel ikke likestilt med ektefeller i den nye arveloven. Dersom samboere uten felles barn ønsker å arve hverandre må dette gjøres gjennom testament.
Det kan være verdt å merke seg at det ikke er innført arveavgift per dags dato, men at arveavgiften kan gjeninnføres.
Reglene om arv og oppgjør kan ofte være avansert og betent for de det gjelder. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen har lang og bred erfaring innen arverett og kan bistå med juridisk kunnskap innen arveoppgjør, testament og generell veiledning i prosessen. Ta gjerne kontakt for en uforpliktende prat!
De fleste opplever i løpet av livet å være en del av et arveoppgjør. Et arveoppgjør oppstår når en person går bort, og etterlater seg formue og...
De fleste opplever i løpet av livet å være en del av et arveoppgjør. Et arveoppgjør oppstår når en person går bort, og etterlater seg formue som skal...
I løpet av livet opplever mange å være en del av et arveoppgjør. Et arveoppgjør oppstår når en person går bort, og etterlater seg en formue som skal...